Hjemme hele sommeren?

Siden jeg alt har vært på en langtur i år og svidd av nesten alle feriedagene mine fikk jeg spørsmålet av en kamerat: Skal du være hjemme hele sommeren nå? Og ja, det skal jeg, og det er helt fantastisk. Oslo er en super by å være i om sommeren. Byen tømmes for folk og alikevel arrangeres det festivaler og andre opplevelser over en lav sko.  Mye av herligheten får man til  og med helt gratis. Dette er noe av det jeg gleder meg til.

Norsk Litteraturfestival 24.-29. mai

Sommeren starter som alltid med Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Festivalen kan fint starte i Oslo, med Litteraturtoget og plutselig, etter 2 timer er du i Lillehammer på  Norges største litteraturfestival. Her har jeg brukt siste helgen av mai hvert år siden videregående. Selv om programmet ikke er like edgy som i ungdommen er det fremdeles en opplevelse vært å få med seg med blant annet: Forfattermøter, debatter,vandring i norsk litterær kanon og konserter for å nevne noe.

Musikkfest Oslo 4. juni

Musikkfest Oslo har vokst kraftig de siste årene. Et nesten uanstendig antall artister spiller rundt på byens 40 (gratis) scener. For meg har arrangementet blitt så stort at jeg følger scener og tar med en pikniksekk.

Miniøya og Kulturfest Tøyen 9.-12.juni

Gjennom jobben skal jeg  være på både Miniøya og Kulturfest Tøyen. Temaet for årets festival er vennskap og inkludering.

Oslo Pride 17.-26. juni

En hyllest til kjærligheten, uansett hvilken form den kommer i, selvsagt pakket inn i et stort lag glitter og konfetti. Pridepark har gratis inngang, fabuløse show og høy stemning. Hele herligheten avsluttes på lørdag med Oslo Pride Parade.

Tons of Rock 23.-25. juni

Den siste vinteren og våren har vært sorgtung for rocken. Senest i høst tenkte jeg at det ikke var så farlig at jeg ikke hadde Mötorheadbilletter, jeg kunne jo bare gå neste gang de var her på turne. Det viser imidlertid at selv ikke stjerner varer evig. Derfor har jeg bestemt meg for å komme meg på flere konserter igjen. Kanskje prøve se så mange som mulig av pionerene. Denne sommeren kommer Black Sabath til Tons of Rock, jeg tør ikke gamble på at Ozzy og gjengen klarer en runde til.

Gogol Bordello 20. juli

Ingen sommer uten pønk i parken, eller i det minste på brygga. Sigøynerpønkerne kommer, arrangørene lover sol. Det blir en jæskla jovial fest på Sukkerbiten.

Øyafestivalen 9.-13. august

Øya, hvor skal jeg starte? Det er vel knapt noe år jeg ikke har vært siden det hele startet opp med kjetting som festivalarmbånd ute på Kalvøya. Nå har festivalen nesten flytta inn i hagen min. Jeg elsker det! I år igjen er linupen en herlig blanding av deilig nostoalgi og unge lovende.

 

7 myter om Cuba

Endelig har det vært min tur til å reise til annerledeslandet Cuba. Landet folk de siste 15 årene har snakkert om å reise til «før det er for sent».  Sosialismens siste skanse. Det er mange myter knyttet til Cuba, både for cubanerne og for oss som kommer dit som turister. Dette er mitt møte med noen av mytene jeg hadde før jeg reiste.

  1.  Mat = bønner og ris
    Mye har skjedd på matfronten på Cuba de siste årene. Vi fikk fremdeles vårt beste måltid hjemme hos en av familiene vi bodde hos, men etter Raol Castro har myket opp reglene for komerisell drift av resturanter fant vi flere steder som hadde både grønnsaker og urter i maten. Dette var kanskje untakene, men de fleste resturantantene i Havanna, Trinidag og Vinjales hadde et bredt utvalg i kjøtt og sjømatsretter. I Vinjales kom vi til og med over en vegetarresturant (med masse kjøtt på menyen, men de skal ha for forsøket).
  2. Vanskelig å reise i
    En av de første tingene som gikk under prosjektet statskapitalismen i Cuba var turstnæringen, herunder også transport. Før vi reiste fikk vi høre at «Cuba er et vanskelig land å reise  i»,  det er ikke min erfaring. Gikk det ikke buss, satte busselskapet opp deletaxi, begge deler var relativt billig og konvertabelt.
  3. Ingen reklame
    Reklame definert som enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge (snl.no), var ikke å se. Hvilken befrielse. Det hevdes at mangelen på reklame bidrar til Cubanernes gode holdninger til egen kropp, ingen uvirkelige og retusjerte idealer å strekke seg etter. Berfiende å se. Derimot finnes det relativt mye propaganda med kjente posterboys som Che Guevara og Fidel Castro uten at unge menn gikk rundt ubarberte i militæruniformer.
  4. RL musical
    Jeg hadde nesten forventet at når solen gikk ned, skulle Havannas gater bryte ut i dans og musikk i beste musikalstil. Her hadde tydelig fantasien løpt løpsk. Utover en dame som twerka til taxiradion på parkeringen var det lite som tydet på spontan dans og da vi gikk rundt i gamle Havannas gater i ett tiden lørdag natt var det folketomt.
  5. Verdens beste Mojito
    Sin alcohol por favor! Drinkene er ufattelig sterke. Men dette er jo landet hvor en helflaske rom koster mindre enn potetgull og menn flotter seg for damer med å kjøpe øl.
  6. Det finnes ikke internett
    Joda, selvsagt finnes det internett på Cuba. Du må bare belage deg på å stå en time i kø for å kjøpe et skrapekort med passord for internett og på de fleste lånepcene gikk det ikke å bruke incognitomode. Eventuelt kan man kjøpe de samme skrapekortene på highend hotell med forutsetningen om at du kjøper noe i baren. Dermed kan en times forlystelser på verdensveven fort koste en hundrings.  Husk for gudskyld å ikke surfe videre i vinduet du logger inn på, da har du mulighet til å logge ut og spare noen dyrebare minutter.
  7. Cuba vil ødelegges når USA hever handelsblokaden
    Jeg tror ikke nødvendigvis at dette vil skje, verdens restrende land står allerede fritt til å handle med Cuba. Man ser nye europeiske og asiatiske biler i bybildet, og trekker man fra de klassiske amrikanerne og amrikanerne ser ikke bilparken så veldig anderledes ut enn i Norge. Derimot vil måten landet åpner opp for private investorer og komerisell handel (på samme måte som Balkan og resten av Øst-Europa), ha alt å si for samfunnsutviklingen i annerledeslandet, Cuba.

Også litt feriebilder:

 

Norsk Litteraturfestival 2015 i bilder

Selv om festivalantrekkene  hittil i år har vært mer preget av ulltøy og paraply enn kjole og solbriller, er festivalsesongen godt i gang. Norsk Litteraturfestival på Lillehammer startet min festivalsommer og var nok en gang en hit. Noen høydepunkter er til for å deles somhagefest, speiltelt, bankdirektør og superhelter. Tusen takk til alle som var med å gjøre Litteraturfestivalen til vårens vakreste eventyr.

Neste festival ut: Bergen fest!

Nansenskolens hagefest.jpeg

Helle Helle.jpeg Kristina Sandberg.jpeg Festivalantrekk Nansenskolen.jpeg

Inngang til speilteltet.jpeg

Inne i speilteltet.jpeg

Eivind og Thale i speilteltet.jpeg

Amnesty dagbok fra Guatanamo.jpeg

Bankdirektør.jpeg

Kristin Lavrandsdatter på 30 minutter.jpeg

Suleiman Bakhit.jpeg

Josef Yohannes .jpeg

Urban legend.jpeg

Mine utvalgte programposter: Norsk Litteraturfestival 2015

Norsk litteraturfestival 2015.jpg

Nok et år setter Norsk Litteratufestival startsskuddet for festivalsommeren og i år feirer Sigrid Undset dagene 20 år. Selvsagt reiser jeg oppover for å feire jubilanten. De siste årene har festivalen valgt å ikke ha et fast tema, det samme gjelder i år. Det er heller ingen litteraturstier, så det krever litt mer tid å sette seg inn i det omfattende programmet. Her har jeg gjort et forsøk på å finne frem i årets store utvalg av forfattere og litteraturopplevelser. Alle postene er inklusivt i festivalpasset om ikke annet er oppgitt. Reiser du med toget, ring inn til NSBs fantastiske kundesenter på 815 00 888 og få halv pris på billetten. 

Dag Tid Sted Hva Pris
 ONSDAG
 Onsdag  09:30  Nansenskolen Kjartan Fløgstad: Litterær blandingsøkonomi – litteraturens plass i den kritiske offentlighet.  100
 Onsdag  12:00  Maihaugsalen 4 forfattere og 1 band
Forfattermøter med Erlend Loe, Linnéa Myhre, Ingvar Ambjørnsen og Hans Olav Lahlum, og musikalsk innslag.
 Gratis
 Onsdag  16:00  Teltet  Selvbiografi vs. fantasy
Er det ingen som klarer å dikte opp fortellinger lenger? Hvor ble det av eventyret? Er enhver seg selv nærmest – også i forfatterstanden? Til å diskutere framtida for romankunsten har vi samlet Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri og Lars Petter Sveen til en diskusjon om temaet. Debattleder: Fredrik Wandrup.
 Gratis
Onsdag 17:00 Søndre Park Det frie ord
Kan ytringsfrihet kalles den grunnleggende menneskeretten?
 Onsdag  18:00  Nansenskolen Hagefest
Grilling, vin, opplesninger og musikk
 100
 TORSDAG
Torsdag 10:00 Café Stift Hvor går Norge
Støre reflekterer over grunnleggende ideologiske verdier som frihet og tillit, og politiske spørsmål som klima og høyreekstremisme, i samtale med journalist og kommentator Marte Michelet.
100
Torsdag 12:00 Tyrelisenteret Språkmagi
Helene Uri om språk.
Gratis
Torsdag 13:00 Søndre Park Torsdagslønsj
Per Nilsson, Cathrine Knudsen, Øyvind Vågnes og Tore Rem.
Gratis
Torsdag 14:00 Hvelvet Hvor går Kina?
Kina-ekspert Kristin Dalen gir et innblikk i de viktigste utfordringene i dagens Kina.
100
Torsdag 14:00 Cafe Stift Ondskapens historie
Andrzej Tichý belyser dagens samfunn gjennom fortidens mørke.
100
Torsdag 15:00 Lillehammer kunstmuseum Kjærlighetens komedie
Stine Pilgaard har et komisk skråblikk på det menneskelige, med sin presise og underspilte dialogkunst.
100
 Torsdag 15:30  Torsdag Kaldt hode i en varm tid
Når bidrar den offentlige debatten til en polarisering som høyner konfliktnivået? Hvordan kan debatten heller bidra til opplysning og balanse? Kjersti Løken Stavrum, Hadia Tajik og Øyvind Strømmen.
Torsdag 16:00 Lillehammer bibliotek Inn i terapirommet
Anna Fiske om å formidle vanskelige følelser på en forståelig måte gjennom tegneserier.
100
Torsdag 16:00 Hvelvet Sterke jenter og gode fortellinger
Pippi Langstrømpe 70 år
100
Torsdag 17:00 Teltet Pickety i Norden 100
Torsdag 18:00 Café Stift Barnebokbar
Levi Henriksen, Mette Karlsvik, Anna Fiske, Marit Kaldhol, Tor Arve Røssland og Janne Aasebø Johnsen.
Gratis
 Torsdag  20:00 Teltet Å snakke om sex
Om bloggen «Flinke piker» avsluttes med impro med Det Andre Teater
 50
 Torsdag  22:00 Teltet Fremtidsvisjoner
Vi lever i en sci-fi roman
 100
 FREDAG
Fredag 12:00 Teltet Til kildene
Mimjir Kristiansond og Marte Michlet om krigen.
100
Fredag 14:00 Lillehammer Bibliotek Dagbok fra Guatanamo
Amnestys generalsekritær og Larry Siems i samtale om den første og eneste dagboken skrevet av en nå værende fange på Guatanamo
100
Fredag 16:00 Lillehammer stasjon 25 merkestener
Litterær vandring med Morten Jostad
100
 Fredag  17:00  Lillehammer Kunstmuseum Fra Eddy til Eduard
Klassesamfunnet lever fremdeles.
 100
Fredag 20:00 Kulturhuset Banken Banknatta
Poesislam 20:00
Ferdigsnakka LIVE 21:00
Kristin Lavransdatter på 30 minutter 22:00
Ibrahim Electric 23:00
350
 LØRDAG
 Lørdag  12:00  Café Stift Menn med makt
Leser menn med makt og er det viktig at folk i maktposisjoner leser?
 100
Lørdag 13:00 Park Caféen Lørdagslunsj
Kjersti A. Skomsvold, Lars Mytting, Katja Kettu, jon Michelet  og Jan Kjærstad
 Gratis
 Lørdag  14:00  Park Caféen Nei til salg av Norge
Ingebrigt Steen Jensen
 Gratis
Lørdag  14:00  Café Stift  Til kamp mot fordommer
Hvordan tegneserier kan bryte barrierer
 100
 Lørdag 18:00  Heim Alice og Gertrude (og tante Pauline)
Jonny Halberg om mat og Alice B. Toklas.
 100 inkl smaksprøver
 Lørdag  22:00  Felix Pub til pub
Med Vigdis Hjorth og Torgeir Rebolledo Pedersen
 Gratis

Slacktivsme som funker

Slacktivisme er kanskje kjent som det tomme engasjement, men i år tar mange selskap grep og lar deres følgere velge hvor de vil pengene skal gå til. Måtte det være Kreftforeningen eller Røde kors, så går penger til noble mål.

Det har vært en diskusjon om slacktivisme, eller å vise engasjement på sosiale medier som Facebook egentlig kan virke mot sin hensikt. At folk føler de har engasjert seg nok ved å klikke like i en sak de føler at er viktig. Litt som å gå med en button med nei til Oslo OL, men ikke stemme når valgdagen kommer. Men i førjulstiden har jeg kommet over flere eksempler på at en «like» faktisk kan gjøre en reel forskjell.

Julen 2013 har flere bedrifter hatt avstemninger på hvilke veldedige organisasjoner de skal støtte økonomisk. Noen i form av konkurranse, slik at den som får flest likes får en pott med penger. Der jeg mener slacktivismen virkelig har funnet sin plass er bla. hos bedrifter som Codan. Her er det en konkret sum knyttet til hver «like», det vil si at engasjementet til den enkelte faktisk kommer til nytte. Uansett om saken du heier på vinner eller ikke får de en støtte. Så om du ikke har tid, råd eller overskudd til å støtte veldedighet i rl, gir Facebook og deres aktører deg nå muligheten til å bidra ved et enkelt tastetrykk. Dette vil jeg se mer til, heia!

Nettroll: hvem er de og kan de temmes?

Her om dagen utartet det seg en livlig diskusjon vedrørende en artikkel jeg delte på Facebook. Etter hvert mistet den fokus og folk begynte å angripe hverandre i stedet for å diskutere saken. Jeg vil ikke anklage noen av vennene mine for å være nettroll, men fikk en vekker på hvor fort en diskusjon kan miste fokus. For å forberede meg i kampen mot potensielle troll der ute har jeg vært ute og undersøkt litt om de. Dette er hva jeg fant:

Hva er nettroll?
Nettroll eller trolling er et kjent fenomen i ulike webforum som sosiale medier og kommentarfelt. Vi kommer over de både privat og på jobb. Trolling er en anti-sosial handling som kjennetegnes ved innlegg skrevet for å provosere. Formålet for trollet er ikke å få frem sine egne synspunkt, men å skape konflikter og kontroverser.  Altså er verken uenighet eller uvitenhet trolling. 

Hvordan håndtere nettroll?
Du skal være bevist til forhold til trollene. Om de får spillerom kan det fort eskalere og ødelegge diskusjonen ved å få alt fokuset rettet om seg i stedet for saken.

  • Ikke mat trollene: Ikke la deg opphisse til å svare, du kan fort fremstå som skurken. Dessuten krever diskusjon tid og energi, plutselig sitter du og bruker mer tid på å håndtere trollene enn du gjør på å behandle kundene dine.
  • Dialog: Svar saklig og positivt. Det handler jo faktisk om mennesker. Konstruktive tilbakemeldinger er vanskelige å trolle med og de fleste setter pris på å bli tatt på alvor. Kanskje er det en frustrert kunde og ikke et troll du har med å gjøre.
  • Bytt kanal: Opplever du for eksempel at Facebooksiden din får et angrep av et sint troll, kan det være lurt å invitere vedkommende over i en annen kanal som epost. Dermed kan du gi trollet din fulle og hele oppmerksomhet, samtidig som utbruddet ikke vil gå utover de andre deltagerne.

Alle strategiene har sine fordeler og ulemper. Det er ikke hensiktsmessig å invitere hele kommentarfeltet i en avisartikkel over i en-til-en-dialog, samtidig som det kan være uheldig å ta opp kampen mot et troll på hjemmesiden din. Er du usikker på hvordan du skal håndtere en sak kan det være lurt å la det ligge til de som har ansvar for området har mulighet til å håndtere det.

Norske bedrifter på sosiale medier

Noen dager er bonus juleaften for nerden i meg. Når SSB gir ut sin rapport for IKT-bruk i næringslivet er en av de dagene. I dag kom den!

Norskebedrifter på sosiale medier

Dette er andre gangen på kort tid jeg har blitt overasket over norske bedrifters tilstedeværelse på web. Først viste det seg at kun halvparten av alle norske bedrifter har web side. Så viser det seg at knapt halvparten er på sosiale medier. Hvor møter de kundene sine da? Her er det et stort uutnyttet potensiale.De som er tilstede har et bredt repertoar å spille på. Facebook, LinkedIn, Xing, Viadeo og Yammer er blant nettverkene som nevnes. Ellers er de mest interessante tallene:

  • 12% av foretakene har tilrettelagt sidene sine for deling i sosiale medier
  • 9% har blogg eller mikroblogg (bla. Twitter!)
  • 31% bruker sosiale medier til markedsføring
  • 22% benytter sosiale medier til å hente inn og svare på synspunkter fra kundene
  • 18% innhenter informasjon internt i bedriften gjennom sosiale medier
  • 18% har en formell politikk på hvordan foretaket skal bruke sosiale medier

Nedgang for netthandelen
28% av bedriftene har solgt varer via nett, dette er en nedgang fra 38% i 2011. Tallene gjelder aktører, ikke omsetting presiseres det. Rapporten viser ingen tall for salg via mobile enheter eller sosiale medier. Det ønsker jeg meg til neste år!

Er du blant de 82% som ikke har mål, regler eller prosedyrer for sosial kommunikasjon? Ta kontakt om du ønsker du hjelp til å utvikle en sosial strategi for din bedrift.

Miljømerking: Effekter av informasjon om miljømerking på forbrukeres vurdering av produkter

Våren 2012 var intensiv! Dette var våren jeg skulle få vise hva jeg var god for, levere masteravhandlingen min ved Høgskolen i Buskerud hvor jeg fordypet meg i markdsføring. Samtidig leverte jeg bachelor i internasjonale studier ved HiL.

Masteravhandlingen min skrev jeg sammen med Sigrid Kaasbøll.  Siden vi begge er samfunnsengasjerte og er opptatt av miljø og en bærekraftig utvikling, ønsket vi å undersøke hvordan markedsføringsrollen kan bidra til mer miljøvennlig forbruk. Oppgaven ble godt mottat i fagmiljøet og presentert ved Johan Arndt markedsføringskonferanse.

Oppgavens sammendrag og overordnede modell:

funn master

Forskning på miljøvennlig konsum går helt tilbake til 1960 tallet, og har fått økt oppmerksomhet i de siste årene. Mye på grunn av erkjennelsen om at vi må gjøre noe med den globale klimaproblematikken. Dette har ført til økt interesse for miljømerker som et middel for å gjøre livsstilen vår mer bærekraftig. Miljømerker skal gi miljøbevisste forbrukere informasjon om de miljømessige aspektene ved produkter slik at de kan gjøre bærekraftige produktvalg. Men skal miljømerkene ha en slik effekt, må forbrukerne ha kunnskap om miljømerkene. Avhandlingen ser på hvordan graden av informasjon om miljøegenskaper påvirker holdning og kjøpsintensjon. Altså, hvordan påvirker forskjellige markedskommunikasjonsstrategier forbrukernes holdning og handling til miljømerkede produkter?

For å undersøke hvordan ulike miljømessige kommunikasjonsstrategier kan påvirke forbrukeres vurdering av produkter, benytter avhandlingen et holdningsendringsperspektiv, der ulik grad av informasjon antas å forklare forskjeller i holdningen til produktet. For å teste de ulike hypotesene er et between-subjects 2×3 eksperimentelt design utviklet. Utvalget i undersøkelsen består av forbrukere som har hel- eller delansvar for husstandens innkjøp av dagligvarer, og avsluttende N=272.

Avhandlingen utleder 6 overordnede hypoteser med til sammen 22 delhypoteser som besvarer forskningsspørsmålene. Studien får støtte for de overordnede direkteeffektene av symbolske produkter og kommunikasjonsstrategier, men en interaksjonseffekt på forholdet får ikke støtte. Videre undersøkes det modererende forholdet miljøverdier har på forholdet mellom kommunikasjonsstrategiene og vurdering av produktet. Tidligere studier viser at forbrukere med positive miljøverdier mer sannsynlig vil kjøpe merkede miljøvennlige varer, i tråd med «Elaboration Likelihood Model» (Petty, Cacioppo, & Schumann, 1983). Studien finner støtte for denne interaksjonseffekten. Miljømerking har i tidligere studier vist seg å være et signal på kvalitet. Resultatene fra denne studien underbygger et slikt forhold.

Resultatene tyder på at markedsførere må opplyse forbrukerne om betydningen av økomerking, slik at økomerkingen kan virke som en katalysator for kvalitetsoppfattelsen. Økomerking har sin sterkeste påvirkning nå det er presentert sammen med informasjon om hva det innebærer. Studiens teoretiske og praktiske implikasjoner diskuteres grundig i kapittel 5.2, som avsluttes med et forslag til nytt design på et eksperiment, som er basert på funnene.

Du kan lese sammendrag av oppgaver fra Høgskolen i Lillehammer her.

Ønsker du mer informasjon kan du legge igjen en kommentar eller ta kontakt på Twitter.

Barack Obama: Amerikas første internettpresident

Det herrens år 2012 var det på tide å levere et stort prosjekt igjen. Denne gangen mitt hjertebarn, bachelor i internasjonale studier. Med en stor fascinasjon for politisk kommunikasjon og hvilke muligheter nye medier har, gjøv jeg løs på Barack Obamas første presidentvalgkamp. Jeg fikk litt tyn fra veilederen fordi den kunne være litt for statsvitenskaplig orientert, men her har du sammendraget:

I denne oppgaven undersøker jeg en ny form for politisk kommunikasjon. Jeg ser på hvordan sosiale medier kan benyttes i valgkamp med fokus på Obamas president kampanje i 2008. Det er gjort lite forskning på området tidligere, dermed vil denne avhandlingen være et bidrag til teorien samtidig som den kan gi gode praktiske råd. Oppgavens forskningsområde er: Politisk bruk av sosiale medier og problemstillingene som belyses er. Hva var sosiale mediers rolle under Barack Obamas valgkamp? og Hvordan kan sosiale medier bidra til økt engasjement i den demokratiske prosessen?

youme

For å finne ut hvordan sosiale medier påvirket valgkampen har jeg gjennomgått relevant og tilgjengelig teori på området. Obamas valgkamp ble brukt som case da denne ansees som å være en skillelinje i bruk av sosiale medier i politikken.

Sosiale medier med sine store brukergrupper ansees altså for å være gode elektroniske møteplasser for politikk siden av demokratiets, kjennetegn kan videreføres til e-demokratiet. Blant annet like muligheter til deltagelse i den politiske debatten. Det vil si at innbyggerne trenger kanaler for å formidle sine budskap og innspill til politikerne. Prinsippene for sosiale medier fremmer nettopp dette. Her kan de som ønsker ha direkte kommunikasjon til politikere, dette gjør at personene i nettverket blir tettere knyttet, og et budskap vil ikke forringes eller fordreies ved å bevege seg gjennom flere noder og ledd.

De virkelige fordelene ved sosiale nettverkssider vil føles i fremtiden for de kandidater som fortsetter å engasjere sine tilhengere etter valget ved å promotere en genuin følelse av fellesskap med dem. Det er få av funksjonene på Facebook som er originale, men kombinasjonen av disse er det som gjør Facebook effektvift. Kampanjer må huske at sosiale medier markedsfører seg selv om et knutepunkt for sosial interaksjon, men den understreker ikke politisk kommunikasjon. Som et hvert annet medium, må kampanjer som ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet fra den generelle befolkningen ha en unik og dynamisk innhold.

Ved å gi utløp for unge amerikanere til å tolke politisk informasjon og delta i politiske diskusjoner, har sosiale medier som Facebook gitt ett et positivt tilskudd til en verden av politisk kommunikasjon. På fjernsyn, i aviser og på de fleste websider, blir de mindre engasjert fortalt å velge mellom et begrenset antall politiske valg og ikke delta i det hele tatt. På Facebook, kan medlemmer velge hvilke politiske syn de vil undersøke. Om de ikke ser sitt eget syn representert, kan de skape en ny gruppe eller organisasjon og oppmuntre andre til å delta.

Ønsker du å vite mer kan du legge igjen en beskjed i kommentarfeltet eller du kan ta kontakt med meg på Twitter.

Du kan lese sammendrag av flere oppgaver fra HiL og HiBu her.