Det herrens år 2012 var det på tide å levere et stort prosjekt igjen. Denne gangen mitt hjertebarn, bachelor i internasjonale studier. Med en stor fascinasjon for politisk kommunikasjon og hvilke muligheter nye medier har, gjøv jeg løs på Barack Obamas første presidentvalgkamp. Jeg fikk litt tyn fra veilederen fordi den kunne være litt for statsvitenskaplig orientert, men her har du sammendraget:
I denne oppgaven undersøker jeg en ny form for politisk kommunikasjon. Jeg ser på hvordan sosiale medier kan benyttes i valgkamp med fokus på Obamas president kampanje i 2008. Det er gjort lite forskning på området tidligere, dermed vil denne avhandlingen være et bidrag til teorien samtidig som den kan gi gode praktiske råd. Oppgavens forskningsområde er: Politisk bruk av sosiale medier og problemstillingene som belyses er. Hva var sosiale mediers rolle under Barack Obamas valgkamp? og Hvordan kan sosiale medier bidra til økt engasjement i den demokratiske prosessen?
For å finne ut hvordan sosiale medier påvirket valgkampen har jeg gjennomgått relevant og tilgjengelig teori på området. Obamas valgkamp ble brukt som case da denne ansees som å være en skillelinje i bruk av sosiale medier i politikken.
Sosiale medier med sine store brukergrupper ansees altså for å være gode elektroniske møteplasser for politikk siden av demokratiets, kjennetegn kan videreføres til e-demokratiet. Blant annet like muligheter til deltagelse i den politiske debatten. Det vil si at innbyggerne trenger kanaler for å formidle sine budskap og innspill til politikerne. Prinsippene for sosiale medier fremmer nettopp dette. Her kan de som ønsker ha direkte kommunikasjon til politikere, dette gjør at personene i nettverket blir tettere knyttet, og et budskap vil ikke forringes eller fordreies ved å bevege seg gjennom flere noder og ledd.
De virkelige fordelene ved sosiale nettverkssider vil føles i fremtiden for de kandidater som fortsetter å engasjere sine tilhengere etter valget ved å promotere en genuin følelse av fellesskap med dem. Det er få av funksjonene på Facebook som er originale, men kombinasjonen av disse er det som gjør Facebook effektvift. Kampanjer må huske at sosiale medier markedsfører seg selv om et knutepunkt for sosial interaksjon, men den understreker ikke politisk kommunikasjon. Som et hvert annet medium, må kampanjer som ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet fra den generelle befolkningen ha en unik og dynamisk innhold.
Ved å gi utløp for unge amerikanere til å tolke politisk informasjon og delta i politiske diskusjoner, har sosiale medier som Facebook gitt ett et positivt tilskudd til en verden av politisk kommunikasjon. På fjernsyn, i aviser og på de fleste websider, blir de mindre engasjert fortalt å velge mellom et begrenset antall politiske valg og ikke delta i det hele tatt. På Facebook, kan medlemmer velge hvilke politiske syn de vil undersøke. Om de ikke ser sitt eget syn representert, kan de skape en ny gruppe eller organisasjon og oppmuntre andre til å delta.
Ønsker du å vite mer kan du legge igjen en beskjed i kommentarfeltet eller du kan ta kontakt med meg på Twitter.
Du kan lese sammendrag av flere oppgaver fra HiL og HiBu her.
Thale T 