Endelig har det vært min tur til å reise til annerledeslandet Cuba. Landet folk de siste 15 årene har snakkert om å reise til «før det er for sent». Sosialismens siste skanse. Det er mange myter knyttet til Cuba, både for cubanerne og for oss som kommer dit som turister. Dette er mitt møte med noen av mytene jeg hadde før jeg reiste.
- Mat = bønner og ris
Mye har skjedd på matfronten på Cuba de siste årene. Vi fikk fremdeles vårt beste måltid hjemme hos en av familiene vi bodde hos, men etter Raol Castro har myket opp reglene for komerisell drift av resturanter fant vi flere steder som hadde både grønnsaker og urter i maten. Dette var kanskje untakene, men de fleste resturantantene i Havanna, Trinidag og Vinjales hadde et bredt utvalg i kjøtt og sjømatsretter. I Vinjales kom vi til og med over en vegetarresturant (med masse kjøtt på menyen, men de skal ha for forsøket). - Vanskelig å reise i
En av de første tingene som gikk under prosjektet statskapitalismen i Cuba var turstnæringen, herunder også transport. Før vi reiste fikk vi høre at «Cuba er et vanskelig land å reise i», det er ikke min erfaring. Gikk det ikke buss, satte busselskapet opp deletaxi, begge deler var relativt billig og konvertabelt. - Ingen reklame
Reklame definert som enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge (snl.no), var ikke å se. Hvilken befrielse. Det hevdes at mangelen på reklame bidrar til Cubanernes gode holdninger til egen kropp, ingen uvirkelige og retusjerte idealer å strekke seg etter. Berfiende å se. Derimot finnes det relativt mye propaganda med kjente posterboys som Che Guevara og Fidel Castro uten at unge menn gikk rundt ubarberte i militæruniformer. - RL musical
Jeg hadde nesten forventet at når solen gikk ned, skulle Havannas gater bryte ut i dans og musikk i beste musikalstil. Her hadde tydelig fantasien løpt løpsk. Utover en dame som twerka til taxiradion på parkeringen var det lite som tydet på spontan dans og da vi gikk rundt i gamle Havannas gater i ett tiden lørdag natt var det folketomt. - Verdens beste Mojito
Sin alcohol por favor! Drinkene er ufattelig sterke. Men dette er jo landet hvor en helflaske rom koster mindre enn potetgull og menn flotter seg for damer med å kjøpe øl. - Det finnes ikke internett
Joda, selvsagt finnes det internett på Cuba. Du må bare belage deg på å stå en time i kø for å kjøpe et skrapekort med passord for internett og på de fleste lånepcene gikk det ikke å bruke incognitomode. Eventuelt kan man kjøpe de samme skrapekortene på highend hotell med forutsetningen om at du kjøper noe i baren. Dermed kan en times forlystelser på verdensveven fort koste en hundrings. Husk for gudskyld å ikke surfe videre i vinduet du logger inn på, da har du mulighet til å logge ut og spare noen dyrebare minutter. - Cuba vil ødelegges når USA hever handelsblokaden
Jeg tror ikke nødvendigvis at dette vil skje, verdens restrende land står allerede fritt til å handle med Cuba. Man ser nye europeiske og asiatiske biler i bybildet, og trekker man fra de klassiske amrikanerne og amrikanerne ser ikke bilparken så veldig anderledes ut enn i Norge. Derimot vil måten landet åpner opp for private investorer og komerisell handel (på samme måte som Balkan og resten av Øst-Europa), ha alt å si for samfunnsutviklingen i annerledeslandet, Cuba.
Også litt feriebilder:
Thale T 